Rapport - Pulje 2

Hovedmålet vårt var å få gruppa til å fungere best mulig, og derav sykle i mål på en tid som gjenspeiler det vi har maks kapasitet til.

 

Ut fra Lillehammer var det mye rart som skjedde i gruppa vår. Det var oppbremsninger og vinglete kjøring, og det var nære på å gå galt et par ganger. Når så vi fikk en punktering omtrent før vi hadde kommet oss ut av Lillehammer så begynte jeg å frykte en gjentakelse av turen i fjor.  

 

Vi var to mann som la oss ned sammen med Bjørn Magnus, og han hektet raskt av det punkterte hjulet. Plutselig dukket Kjell Arne Olsen opp som en reddende engel med et nytt hjul, og vi var på syklene igjen på rekordtid. Ikke visste jeg at vi hadde reservehjul… Takk Kjell Arne!  

 

Opp til Brøttum ble det kjørt rolig, og vi dro ikke i gang kjeden før vi hadde kommet ut på flatene mot Moelv. Med hull i veien og kupert terreng var det vanskelig med kjedekjøring i den nye løypa, men når vi kom oss ut på E6 ved Gaupen kjørte vi kjempebra og vi hadde veldig god fart til Ottestad. Ved avkjøringen til Ottestad hadde vi brukt ca 1 time og 55 minutter.  

 

I år måtte de som ikke var med i lagkonkurransen kjøre av E6 ved Ottestad og fortsette sørover langs riksveg 222. Det betydde hjemmebane, og det var kjempemoro å se alle som hadde møtt opp på Esso i Bekkelaget for å heie oss frem. Takk til alle som heiet på oss!  

 

Nå begynte vi for alvor å merke at vinden hadde snudd, og etter Stange begynte flere å bli litt slitne. Vi var 6-7 stykker i kjedet, og bestemte oss for å legge oss på to rekker og bytte på å dra.

 

 

Den tiltagende motvinden ble bare verre og verre, og når vi så vimpelen på Minnesundbrua stå rett inn fra sida så skjønte vi at de siste milene kom til å bli tunge. Når vi kom inn til Sørum så begynte beina til undertegnede å bli relativt vissene, og jeg begynte å se frem til Frognerbakkene bare for å få litt fri fra vinden.

 

De siste milene begynte de fleste å øyne mål, og plutselig var vi 8-10 stykker som var med og dro feltet igjen. Undertegnede var nede i sekken og hvilte tømmerstokkene sine, men det var for fristende å være med foran til å sitte der veldig lenge.

 

Når vi fikk se bakkene ved Olavsgaard så var det som om porten åpnet seg. Nå var det 15 km igjen, og de som nå satt i feltet visste at de ville klare å henge med inn til mål. Dessverre hadde 4 stykker måtte slippe feltet tidligere, men sånn er det. Disse kom seg heldigvis også veldig fint til mål.

 

Etter 6 timer og 7 minutter passerte vi målstreken, alle sammen slitne men godt fornøyde. Minutter senere kom de andre våre i mål, og vi kunne konstatere at vi gjorde en sterk innsats alle sammen under vanskelige forhold.

 

 

 

 

Ønsker med dette å gratulere alle i gruppe 2 med vel gjennomført, og takke for god innsats underveis.

 

 

 

Med hilsen,

Øystein