Reisebrev fra Cuba I

Vi ankom Havanna etter 17 timer reise og ble møtt av 20 cubanske syklister som ga oss roser. Vi skjønte fort at vi var velkomne. Maken til oppbud har ingen av oss møtt tidligere. Etter en lang reise var det godt å komme seg i seng i basen ved Playa del Baracoa, som ligger 25 km vest for Havanna. Basen vi bor på er som et slags internat, og ligger like ved sjøen. Vi ser rett ned på flotte strender. 

Her er det også eget sykkelverksted drevet av Jan Olsen fra Norge, som i mange år har samlet inn sykler til befolkningen i denne delen av Cuba..

 

Neste morgen skrudde våre cubanske venner sammen sykler i rekordfart til alle mann og vi var raskt i gang med vår første sykkeltur i området.

Lørdag morgen var vi tidlig oppe for å sykle til Caimito, som ligger 30 km fra basen, der vi skulle kjøre det første Cuba-rittet. Etter hvert som vi nærmet oss startområdet ble gruppen vår tredoblet fra 15 til 45. Cubanske ryttere dukket opp i hvert kryss vi kom til. En spesiell opplevelse for norske ryttere som normalt blir kjørt til start av sine foreldre. Dette rittet ble en tøff opplevelse for oss norske syklister, som måtte være ute hele dagen i over 30 grader og kjøre 3 krevende sprintetapper. Første etappe var 200m sprint, andre etappe var 500m sprint og siste etappe var 2000m tempo for 13/14 år og 3000m for de som var eldre. Vi fikk én norsk seier og den kom i gutter 15/16 på 500m til Sven Arne Markeng fra CK Sør i Kristiansand.

Vi hang godt med og det var gøy år prøve seg på nye typer ritt. Hjemme er tempoetappene mye lengre. 

Om søndagen kjørte vi rundbaneritt i samme område, hvor det norske laget beviste at de kan sykle fort.  Flere fra det norske ungdomslaget fikk gode plasseringer her. Premiene som de fikk ga de videre til de som hadde det dårligste utstyret. 

Mandagen ble det tømming av container fra Norge, med 240 sykler og mye tøy. Totalt er det i høst sendt over 3 store containere med massevis av sykler, sykkelutstyr, leker, klær og datamaskiner. Mye av dette utstyret er samlet inn gjennom klubbene, og her kom også de nye syklene som ble kjøpt for pengene flere skoler har samlet inn i år. 

 

Tirsdagen ble høydepunktet for turen så langt. Det norske laget skulle arrangere sitt eget gateritt for ungdom i Caimito med hjelp av sykkelgjengen til Jan ”Cuba-Olsen”. Alle deltakere skulle få norske sykkeldrakter i premie. Draktene er sendt over fra en rekke norske klubber.
En runde på 600m var åstedet for et fantastisk kaos. Godt over 1000 tilskuere kranset runden og nærmere 200 deltakere fordelt på klassene 13/14 og 15/16 forsøkte etter beste evne å sykle seg levende igjennom hunder som løp i veibanen, gamle kjerringer på handletur og pappaer som heiet på sine små. Ingen av de norske rytterne kunne høre bjellene ringe for siste runde. Her syklet vi 30 min + 1 runde. Vi kom oss gjennom løypen, selv om vi ikke var med fremst i spurten. Vi hadde det utrolig gøy.  

 

Litt punkteringer og velter har det også blitt på laget vårt, men vi er fortsatt i fin form. Syklingen har gått rimelig bra. Cubanerne er imidlertid godt forberedt og vinner det meste. Vi har trent mye med elever fra idrettskolen i nærheten der vi bor og har etablert mange nye kontakter. Så langt har vi trent nærmere 40 mil. Tirsdag skal vi på langtur til Vinlalesdalen, det er ca. 160 kilometer. Vi sykler sammen med skolen og verkstedgjengen og er ca. 50 stykker i feltet. 

 

Som dere forstår blir det masse sykling på oss her borte. Og det var jo nettopp derfor vi dro hit. Men det blir også tid til mye annet. 

 

Strendene her er helt fantastiske, og med en temperatur på 28 grader i vannet er det fristende å hoppe uti så ofte som mulig.  Det er fantastiske dykkemuligheter like ved basen. I området der vi bor er det ikke mulig å få tak i noe, så vi er glade for at vi tok med oss maske, snorkel og svømmeføtter hjemmefra. 

 

Cuba er et veldig fattig land og gjennomsnittlig årslønn er 1200 kr. Her bor de i skur eller små murhus under enkle forhold. Vi på ungdomslaget bor langt fra hotellene der turistene lever i sin egen verden og vi får virkelig se hvordan folk lever på nært hold. Dette er noe helt annet enn rike Norge. I Havanna besøkte vi også et fattighjem og det gjorde sterkt inntrykk på alle sammen. 

 

Men selv om de ikke har mye er folk utrolig gjestfrie og gavmilde. Og så er de veldig høflige, vi kan lære masse av dem.

Alle deltakerne har lært seg litt spansk og lært Cuba å kjenne fra innsiden. Vi bor og spiser i sykkelbasen til Jan Olsen. Her er det ingen luksus. De neste dagene skal vi dele ut sykler, besøke den norske ambassaden, trene og kjøre Vuelta Norvega (Norge Rundt), som er en vanlig norsk fellesstart over 30 km med bakker. Til nå har vi kjørt flatt. Vi har fått mange nye venner og håper at vi har bidratt til at noen cubanere har fått det litt bedre.  

I kveld er det partytime i basen ved Playa del Baracoa. Det har blåst opp til kuling, men det regner ikke og legger ingen demper på festen. Vi griller hummer, kylling og mye annet. Vi har besøk av mange cubanske ungdommer. Cubanerne lærer oss salsadans og vi danser til den store gullmedaljen.

Det er ikke lett å få sendt bilder herfra, men vi håper å få med noen i neste sending. Forhåpentligvis har ambassaden bedre Internett-forbindelse. 

 

God førjulstid til alle dere!  

Hilsen Gudrun og alle på det norske ungdomslaget til Cuba