Reisebrev fra Cuba II

Se bildene

Det store Cubarittet Vuelta Noruega som gikk av stabelen på lørdag samlet over 300 av Cubas beste ryttere. Her skulle det virkelig bli kjøring. Denne dagen var det også veldig varmt med temperaturer over 30 grader. Det vaiet norske flagg side om side med det cubanske. Målområdet minnet om 17.mai-feiring på 50-tallet i Norge. Gamle biler, enkle hus, dårlig asfalt i en liten by.

Vi startet sammen i et felt på over 70 ryttere. 12 jenter og en haug med gutter. Distansen var 30km relativt flatt med noen harde stigninger mot slutten. Dette var en løype som passet oss godt.  Det var hardt å sykle i varmen, og et utrolig gøyalt sykkelritt. 
 

Etter en stemningsfull premieutdeling ga de norske fra seg premiene til de som hadde minst utstyr, helt uforståelig for cubanere som var elleville etter å ha vunnet et dekk eller en sykkeltrøye. 
 

Mandag var en sterk opplevelse, da vi fikk være med på å dele ut sykler til en spesialskole i Coimito ca. 4 mil nordvest for Havanna. Elevene hadde enten tilpasningsproblemer eller psykiske vansker. Skolen har en 3.plass i paralympisk volleyball. Da vi ankom skolen ble vi møtt av spente elever og en rektor som virkelig satte pris på dette besøket. Alle de norske deltakerne startet med å skru sammen sykler som vi i Norge normalt kaster, og som er blitt samlet inn hjemme i år. Rektor bestemte at syklene skulle være skolens eiendom og vaktmesteren skulle stå for utlån, siden de fikk 25 sykler og hadde 80 elever. Etter at rektor hadde holdt en lengre tale til elevene sine, marsjerte de på rekke og fikk utlevert en sykkel hver. Da man så gleden i barnas øyne ble vi veldig rørt. Et sterkt øyeblikk for godt vante nordmenn. Tenk at så lite betyr så mye. Tenk at det er jul og disse barna bor på internatskole og deler 5 plastleker og hadde ingen sykler fra før. Gjett om stemningen var stor da vi lærte de minste å sykle for første gang. Til og med rektor løp rundt som en liten guttunge og feiret jul altfor tidlig. Denne dagen glemmer vi aldri. Denne dagen glemmer heller ikke elevene i Coimito. Mye viktigere enn et hvert sykkelritt. Vi ga også en racer til skolen, hvis de lovet å trene bra og dra på noen ritt. Prosjektleder Jan Olsen lovet skolen flere racere hvis de lovet å satse på sykkelsport, noe rektor selvfølgelig ville. 
 

Vi sykler masse rundt omkring her. Sykkel er et perfekt framkomstmiddel på Cuba, også på motorveiene. Men noen ganger blir vi også transportert i andre typer kjøretøy. Bilene her er stort sett gamle amerikanere og ladaer og noen litt mer vanlige biler 
 

På slutten av dagen fikk vi oppleve bilhavari. Mens vi ventet på hjelp satt vi og spiste soft is til 25 øre. Hjemtransporten gikk i gamle skranglete amerikanere fra 1952. 
 

Tirsdag var vi på langtur til Viñales-dalen. Dette er en nasjonalpark 180 kilometer videre vestover på Cuba. Vi var totalt 65 stykker som syklet avgårde, og det var ikke noen liten tur. Det gikk styggfort en stund, men med få uhell - kun en liten velt, 3 punkteringer og et styrestag som røk. Gjennomsnittsfarten ble til slutt målt til 27 km/t.
Nasjonalparken var en fantastisk opplevelse. Nydelig landskap i sykle i. 

Hjemover ble vi transportert med en buss og to lastebiler. 

 

Stemningen var veldig god i bussen, cubanere og nordmenn var kjempefornøyde. Men så ble vi stoppet i politikontroll. 4 cubanere var frakjørt i Viñales, så en av bilene måtte snu. Vi var tilbake til basen litt over kl 19.00.  Da var alle litt solbrente på venstre side etter en fantastisk flott sykkeldag. Onsdag besøkte vi den norske ambassaden i Havanna. Det var veldig interessant å høre om hva de arbeider med. 

 

Etterpå var vi på en stor festning med utsikt over hele byen og et cubansk bilmuseum. Havanna er en spennende by å besøke. 

 

Vi dro også med taxibåt over byfjorden i Havanna. Båten, en liten pram etter norske forhold, ble en gang kapret for å stikke til USA. Derfor ble vi sendt i den strengeste kontrollen vi har vært gjennom på hele turen.   

 

Det er mye som ikke virker her. Idrettsskolen er i nokså dårlig stand og verken doen eller vasken virker. Det er også et veldig rolig tempo her. Vi ventet i flere timer på en kontainer og den kom aldri. Ingenting synes å være normalt etter norske forhold. Men vi klager ikke. 

 

Cubanerne tuller mye med oss og de er kjempegode til å danse i forhold til oss stive norske syklister. Ellers er vi i fin form. 

 

Vi sees snart.  

God jul til alle dere!

Hilsen Gudrun og det norske ungdomslaget på Cuba