Rittrapport fra Nordsjørittet 2010

Fakta
Sør-Vestlandets største terrengritt.. Nordsjørittet er et 9-mils sykkelløp som går fra Egersund i sør til sykkelbyen Sandnes i nord. Løypa går gjennom skog og terreng, langs Nordsjøveien, over den vestlandske hovedvei og på Kongeveien.

Antall deltakere ca 8000.
Antall deltakere fra Ottestad SK : 1

Som utflyttet vestlending var det på tide å besøke min hjemby, Sandnes, og delta i Vestlandets stolthet, Nordsjørittet. Tror jeg var den 2. syklisten fra Ottestad SK som deltok i rittet siden det startet opp.. Sykkel ble pakket i flykoffert og SAS "sponset" turen over som seg hør og bør… ..

Værmeldingen så dyster ut nå når helgen nærmet seg, og med Birken og Helgøya friskt i minne var det ingen værguder som kunne knekke en viking som meg…(som jeg skulle ta feil)..

Hadde seedet meg inn i pulje 2, start kl. 0800 fra Egersund. Det betydde grisetidlig vekking og havregrøt før privatsjåføren satte snuten sørover mot Egersund kl. 0615….

Og været?? Som fryktet hadde metrologene for en gang skyld truffet blink..er det mulig…vel ingen ting å gjøre med det…sterk kulig og regn fra Nord-Vest. 8 grader i lufta… det betydde bare en ting…motvind i 91 km…I love it….not..

Trodde jeg hadde god tid til oppvarming med 40 minutter til min pulje skulle starte…Ikke overraskende var allerede pulje 1 oppstilt i båsen..men til min store overraskelse var allerede båsen til pulje 2 begynt å fylle seg og med ønske om en posisjon lang fremme gikk den oppvarmingen i vasken…så hvis 30 minutter med mye mannlig nervøsitet, lurekommentarer og halv-morsome vitser i nydelig vær teller som oppvarming, så var den optimal…

Starten gikk og kom ut noe etter tet. Kroppen kjentes bra ut og bena var i "vater" der jeg startet på første 25 km med kuppert terreng/grus.. Opphentingen til tet i pulje 2 startet og lå pent blant de 20 første før "helvete" var løs…… En nedoverkjøring etterfulgt av en stigning gjorde fristen for avansering stor og jeg la meg ut for å forsere gruppa i bakken…med tanke på all den watten jeg produserer når jeg "tråkker til", så er det ikke rar at kjede(jeg riktig skrævet) røk tvers av….faaaaaaaen tenkt jeg …. Der stod jeg som en idiot midt i bakken og tenkte raskt.. Hvor er kjedekutteren? Har jeg kjedeskjøter ? Svaret var enkelt, men dog ikke det jeg trengte…lagt igjen hos privatsjåføren i den forvisning om at "det trenger jeg ikke"….Faaaaen nok en gang…..

Ok. Gode råd var dyre. Jeg kunne 1: tusle tilbake der jeg kom fra…bare 15 km til start. Uaktuelt. 2: Jeg kunne stå og mase på alle som syklet forbi for å høre om noen hadde verktøy/utstyr…prøvde litt men nytteløst og flaut….3: Ta sparkesykkeltrikset inn i det ukjente… Det bla alternativ 3 noe motvillig...hadde ikke dratt jorda rundt for å plukke blåbær i lyngen i Sør-Rogaland..

Etter 25 minutter med null service og gå/jogge/trille/sparke-øvelser, skimtet jeg 2 karer i grøfta et stykke foran meg..jeg øynet et snev av håp..hadde tross alt enda ikke kommet til en servicestasjon…så ei heller mange av dem langs løypa. Vel fremme hos kara så viste det seg at den ene også hadde vært litt for vass i skjæret...røket kjede…en hjelpende nordlending hadde stanset og hjulpet karen og nå kastet han seg jaggu på og hjalp meg og…fantastisk person…vi kuttet og satte på skjøte og vips var jeg på sykkelen igjen…gjennomvåt og kald var jeg igjen på rett kjøl og kursen mot Sandnes var satt. Nå startet opphentingen….

Kastet meg på første gruppe som kom peisende..tempoet var ikke all verden, men så var det syk motvind…kroppen var fin og fant fort ut at her måtte det bidras…Var nå kommet til Ogna(for de som er lokalkjent) og startet med litt organisering i gruppa(de kjørte jo som en saueflokk i vinden)…det gikk så som så og når jeg plutselig fant meg selv tråkke i fra i front med kuling i mot, så var det bare å se frem til neste gruppe. Fant fort ut at jeg hadde mer å kjøre med en de jeg hentet i de neste milene og slik ble rittet preget for min del frem til passering 55 km…

Nå fant jeg endelig personer som hadde kjørestyrke der jeg slapp å være vindskjerm for resten av gruppa alene…godt var det for nå kjente jeg at det ble tungt. Ved hengebrua på Hå gamle prestegård(riktig…for lokalkjente) befant jeg meg langt bak når det ble bråstopp…kø medførte til at de 12 fremste fikk stikke før vi andre var over…irriterende taktisk bommert fra min side, men hadde ikke syklet her før og var ikke obs…det medførte at jeg og 2 andre tok opp jakten igjen…..havasssså….det er slitsomt å stå og tråkke på flatmark og kikke ned på fartsmåleren og den viser 16 km/t !!!!! Ja riktig 16 km/t ….nå var motivasjonen dårlig og for en gang skyld hadde vi litt tur, løypa gjorde 90 grader vridning inn i landet og vinden kom mest fra siden…vi 3 klarte nå og hente gruppa på ca 20 ryttere etter litt hard kjøring og vi var nå i et større felt igjen…3 mil igjen

Kort fortalt ble jeg i denne gruppa inn mot mål. Den ble mindre og mindre etter hvert som vi nærmet oss målstreken i Sandnes…ble kjørt hard på slutten. Lå i front siste biten sammen med noen andre gode kjørere…

Bestemte meg for at jeg ikke skulle la noen av disse slå meg inn mot mål. Siste baken før en lang utforkjøring og spurt, rykket jeg sammen med 2-3 andre og vi satte utfor…satte inn langspurten fra bunn av bakken og beina svarte med å rykke fra i front..nydelig følelse..knuste de gjenværende på oppløpet i en "god gammeldags spurt"..med en fornøyelig "faaaaaen" fra min argeste konkurrent i spurten…..

Fortvilelse var snudd til en god opplevelse. Totalt sett føltes det ut som om jeg hadde syklet 91 km i motbakke… Kroppen var bra, beina fine og prestasjonen med kjedebrudd egentlig bra…slutt tiden ble 3t 57min…

Oppsummert: God oppladning til L-O. havnet som nummer 110 M35-39(tenk hvis)…ca 450 totalt…

Absolutt å anbefale….for andre. Jeg stiller neste år…været kan umulig bli verre..sa brura.

www.nordsjorittet.no

Ronny Peders1