Smålenene Rundt 2009

 

Og i år som fjor rotet vi rundt i Askim sentrum før vi fant veien opp til Korsgård skole der starten skulle gå. Litt pinlig var dette da vi etterhvert hadde 3-4 biler på hjul som trodde vi at vi hadde full kontroll. Men men, vi fant da veien til slutt, he he.

 

Dette rittet er rundt 9 mil langt og har en lett kupert løype. Vansklighetsgraden er  overkommelig, og det er vanlig at ”hovedfeltet” kommer samlet til mål. Allikevel er det ikke uvanlig at brudd klarer å holde unna i dette rittet og rulle først over målstreken på toppen av Bassengveien i Askim.
Vanligvis så deles de startende opp i puljer etter antatt tid, men puljene ble i år slått sammen da det var for få i de andre puljene.

 

En 70-80 talls ryttere sto klare på startstreken og masterbilen satte avgårde klokka 10:05 i strålende sol og tørre veier. I år var det heldigvis ikke mange veltene. Istedet så ble rittet  preget av mange bruddforsøk. Det gikk til tider i et heseblesende tempo, men alle bortsett fra ett bruddforsøk ble effektivt eliminert av kjørelystne ryttere. Dette forsøket skjedde etter ca. 55 kilometer. Først så var det en som snek seg unna, deretter en til, og til slutt en tredje, og disse tre skulle stå for dagens lengste brudd som holdt helt til målstreken.

Over de lange slettene i område sørover mot Askim så fikk feltet los på bruddet, samt hjelp av motvinden. Det ble prøvd på litt kjedekjøring i front av feltet for å holde farten oppe med liten suksess. Men som tidligere nevnt så ble det kjørt hardt nok til at bruddet ble tatt igjen rett før målstreken. Selv var undertegnende litt skeptisk til svingen inn i ”Basseng-bakken” da det skjedde et velt der i fjor. Men det gikk bra, storskiva ble lagt inn og nå var det bare å tråkke til. Det holdt halve bakken, så døde beina av en overdose med melkesyre. Flere så ut til å ha samme problem, for det gikk smått oppover for mange. Men opp kom vi!

Noen minutter senere rullet den andre Ottestad rytteren over målstreken etter å ha hatt et personlig oppgjør med en bakke litt lengre bak i løypa.

Da vi hadde fått igjen pusten kunne vi konkludere om at farten hadde vært høy (rekord fart ville noe ha det til), og at det var vel verdt å ta turen ned til Askim denne solfylte søndagen.

 

Dette er et ritt som undertegnende trygt kan anbefale (i tørt vær). En liten tankevekker for oss som bor i Hamar området, er at Askim er enda nærmere Oslo enn Fredrikstad.

Resultater: http://www.smaalenenesykkelklubb.com/article.asp?id=573

Hilsen,

Espen & Sindre R. Hansen