Trykk-kokt i Vestmarkrittet 2009

 

Hvordan undertegnende havnet i tildels knotete terreng utenfor Asker sentrum må sies å være ganske tilfeldig. Stikkordet her er Birkebeinerrittet og seeding. For det å seede seg opp til en grei startpulje i Birkebeiner'n kan være lang vei å gå for en stakkars "roadie" med et tildels blankt MTB rulleblad å vise til. Ett sted må man jo begynne, men startpulje 13 i Grenserittet fristet lite. Derfor falt valget på Vestmarkrittet. For med ett OK resultat der, så skulle man vel klare å få en bedre startposisjon i Grenserittet, som igjen økte sannsynligheten for en grei startpulje i Birkebeinerrittet, he-he.

 

Siden han andre Ottestad rytteren (Sindre) fortsatt nekter å kjøpe seg offroad sykkel, så hadde det denne dagen blitt inngått en allianse med Terje Holm. Og etter en god dose røverhistorer og treningstips, samt en pit stop hos Oslo Sportslager, så ankom vi Asker sentrum i hans svarte og nyvaskede Passat. Nummerne ble hentet og syklene montert. Det ble også registrert at temperaturen var rundt 30 grader på idrettsplassen der starten skulle gå.

 

Terje, som skulle være med på NC i maraton, hadde starttid klokka ett. Undertegnende skulle starte ti minutter sener i startpulje 3 takket være adminastriv seeding og noen snille karer i Asker CK.

 

Etter en kjapp løypebesiktigelse i sluttpartiet begynte syklistene å stille seg opp til start. Terje forsvant i en røyksky sammen med de andre NC rytterne. Som en siste observasjon før pulje 3 ble sendt avgårde ble det registret at man faktisk ble mere svett av å stå stille og vente på start enn å sykle denne dagen. Enda godt at det var med to flasker vann på sykkelen.

 

Starten gikk og det varte ikke lenge før Vestmarka åpenbarte seg med sine kvasse kneiker og bratte nedoverbakker. For undertegnende så gikk pulsen rett i taket og holdt seg der de første 40 minuttene. Det var tydelig at intensiteten var på et helt annet nivå her enn på landeveissykkelen. Men det var ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen å følge på de rundt 6-7 andre ryttere som hadde dannet tetgruppa i pulje 3.

 

Ting roet seg endelig litt da vi kom ut på en asfaltert vei i en slak nedoverbakke. Her ble det vekslet på å dra, mens det nok ble observert at Ottestad-syklisten snek seg unna føringer mens han kjempet med å få kontroll på pulsen. Rett før dette partiet av løypa så stod Terje Holm med punktert fordekk og jobbet med å få lagt inn en slange. På grunn av videre problemer med dette dekket, så valgte han å bryte.

 

Vel, det gikk ikke lang tid før det kom nye kneiker som tvang pulsen opp i rød sone, men den var heldigvis litt mere kontrollerbar nå. Isteden begynte varmen å gjøre seg gjeldende og den første vannflaska begynte å bli tom. På nytt gikk vi inn i en bratt og teknisk nedoverbakke. Her syklet noen mer forsiktig enn andre, og feltet vårt sprakk opp da noen kom seg avgårde. Flere og flere flasker lå spredd rundt i løypa. Flere og flere syklister sto ved siden av stien og skifta slanger. I tillegg begynte vi å møte syklister som hadde snudd og brutt på grunn av punkteringer og lignende. Ved første "vannstasjon" så stoppet de andre i gruppa og fylte flasker. Undertegnende visste at han hadde en flaske til og syklet videre. Nå begynte varmen å bli skikkelig trykkende, men bena var fremdeles samarbeidsvillige og viste ingen tegn til kramper. Etter et lengre parti i slak oppoverbakke på grus kom det en ubehaglig overraskelse. Den første flaska var tom, og den andre hadde falt ut av holderen. To mil inn i rittet var strupen knusktørr og varmen værre enn noensinne. Igjen var det bare å bite tenna sammen og holde ut til neste drikkestasjone som kom etter ca. 1.5 mil. Det gikk opp, det gikk tidvis veldig fort ned. Det gikk over stener og røtter, halvtørre myrhull og provisoriske ramper.Det gikk ut igjen på grusveier og plutselig kom det et skilt hvor det sto "Drikkestasjon 500m". Nå var det tid for en liten pit-stopp for å fylle opp flasker, ahhhhh!

Her var løypas høyeste punkt nådd og nå bar det nedover i full fart. Endelig ble det tid til noen sårt tilgtrengte hvileskjær. Nok et teknisk parti med noen skikkelige bratte kneiker ble forsert før Asker sentrum ble nådd. I den siste bakken før stadion ble sluttspurten innledet. Bena var fremdeles på parti med eieren og farten var høy inn på idrettsplassen.

 

Etter å ha fått dynket hode med kaldt vann og summet seg litt, så var det lett å kjenne at kroppen var skikkelig mørbanket. I landeveisritt så er det som regel bare bena som får unngjelde. Men nå hadde hele kroppen fått juling. Oppå dette så gjorde varmen sitt får å få både kropp og sjel i ubalanse.

 

Nå gjenstår det å se om innsatsen i Vestmarkrittet gir resultater. Er litt usikker da det virker som om NC maraton er inkludert i de aldersbestemte resultatlistene. Men hvis man trekker fra dem, så bør det vel være muligheter. Undertegnende er uansett veldig fornøyd med arrangementet og syntes faktisk at det er ganske morro å sykle i skauen. Med litt mere offroad trening (og pulskontroll) så er det kanskje håp for en stakkars "roadie". Helt til slutt må det nevnes at det var en Ottestad rytter til på farten i Vestmarka denne dagen. Terje Skuggerud hadde rigga opp sykkelen sin til kamp. Jeg fikk kun noen få ord med han før rittet, men så at både han og sykkelen kom hele til mål rett før den svarte Passaten til Holm'ern spant ut av Asker sentrum.

 

Resultater: http://www.emit.no/vmr/2009/

 

Hilsn,

-Espen R. Hansen